Euphoria (/juːˈfɔəriə/; from Ancient Greekεὖ, "well", and φέρειν. "to bear") (semantically opposite of dysphoria) is medically recognized as a mental and emotional condition in which a person experiences intense feelings of well-being, elation, happiness, ecstasy, excitement and joy.[1] Technically, euphoria is an affect,[2] but the term is often colloquially used to define emotion as an intense state of transcendent happiness combined with an overwhelming sense of contentment. It has also been defined as an "affective state of exaggerated well-being or elation."[3] The word derives from Greekεὐφορία, "power of enduring easily, fertility".[4][5]
Noen ganger må man bare blåse i hva som tynger en, hva som går dårlig i livet sitt. Noen ganger er det på tide å bare sette på en goodfeelingsang og synge med for full hals. Skru opp lyden, la musikken, rytmen, gi deg en positiv følelse. Ikke tenk på det som irriterer deg, det som gjør deg sint, trist eller lei. Nyt livet. Tenk at ikke all smerte eller byrder varer for evig. En dag vil den lysere tiden komme. Du vil bli glad igjen. Ja, jeg vet det ikke alltid er lett. Jeg må også bli mer bevisst på dette meg selv. Ha en god påske a! Nyt sola, menneskene rundt deg, livet. SMIL.
Steike. Toppform. Marit Bjørgen er rå. Holdt ikke til første plass i Tour de Ski, men greit nok det da. Fortsatt rå. Gir meg lyst til å trene i hvert fall.
Jeg er lys våken, og har vært det i flere timer nå. Fått gjort unna litt lekser for å prøve å bli litt trøttere, det hjalp faktisk, men så ble jeg lys våken igjen etter å ha tatt en aldri så liten tjue-minutters treningsøkt. Nyttårsforsetter vet du. Gotta keep it up! Det og å ikke drikke brus er nok de største forsettene i år.
Så da har jeg egentlig bare liggi her i senga å tatt det med ro, og tenkt. Det begynte vel med tanking på hva jeg skal gjøre til høsten. Jeg vet ikke enda, og føler presset blir større og større. Det er masse som skjer på skolen fremover og det er mange avgjørelser som skal tas. Hva blir det til? Folkehøgskole? Jobbe- og reiseår? Universitet? Høgskole? Hva slags linje og fag? Tror jeg har slått fra meg tanken om å dra tilbake til USA. Tror nok det blir noe helserelatert, men jeg vet ikke hva. Har alltid hatt lyst til å dra til Afrika og hjelpe til der, men vet ikke hva som skjer. Da jeg lå her tenkte jeg på hvor godt vi egentlig har det. Her ligger jeg å tenker på at jeg skal på skolen i morgen og hva slags lekser vi har, mens jeg tenker på hva slags type trening jeg skal trene på treningsstudioet på ettermiddagen. Andre får ikke engang gå på skole, og i hvert fall ikke gratis, med gratis skolebøker og pc. Vi kan få en utdanning og få gode jobber, mens andre må nøye seg med det de får. Mange er analfabeter og kan hverken lese eller skrive.
Noen ganger blir ting satt litt i perspektiv, og vi ser annerledes på ting. Dette siste halvåret av videregående skal gå som smurt, og jeg skal jobbe hardt for å få gode karakterer. Vi er blitt gitt en mulighet mange ikke får, nå syns jeg vi skal bruke den, og sette pris på den.
Godt nytt år!
http://blog.zerodean.com/wp-content/uploads/2011/02/if-you-can.png
Noen ganger kunne en ønske en kunne endre på ting som har skjedd før. Ting man har gjort, ting man har latt skje. Kanskje noe du egentlig ikke skjønte at foregikk, men som i ettertid har gått opp for deg. Du ser feilene dine, feilgrepene du har tatt. Du angrer, men vet det er for sent å gjøre noe. Likevel prøver du å rette opp etter deg, uten stort hell. Du prøver å følge hjertet, men finner fort ut at det ikke er lett når du ikke vet hva hjertet vil, hva du vil. Du føler deg splittet mellom to parter. Det er som når du skal kjøpe is og ikke vet om du vil ha ren vaniljeis eller ren sjokoladeis. Du kan alltids velge trikolor, men da ender du opp med jordbærisen i mellom som ingen vil ha. Valget skulle egentlig vært enkelt, men du klarer ikke bestemme deg. Du kunne valgt chocolate chip icecream, men det finner du ikke. Du vet ikke hvordan du kan få "the best of both worlds".
"Det skal ikke være lett", tenker du, før du tenker igjennom hva som faktisk har skjedd i de siste årene av livet ditt. Valgene du har tatt har både vært gode og dårlige, lærerike og gitt deg erfaring. Kanskje noen erfaringer du helst ville vært foruten, men det er for sent for det. Og selv om du velger å gå videre er det fortsatt ting som drar deg tilbake. Du blir irritert. Sint. Trist. Lei. Folk du trodde du var mer enn godt kjent med viser nye sider av seg. Sjokkerer deg mer og mer, oftere og oftere. Du prøver å kjempe i mot, og prøver å få til det beste av situasjonen.
Noen is blir det ikke. Du har verken lyst på vanilje eller sjokolade lenger, og blir fortsatt hengende litt i mellom. Du prøver å finne deg til rette, men det er ikke lett når det fortsatt er uroelemener rundt. "Hadde jeg bare visst...", mumler du, før du igjen setter på Kelly Clarksons "Stronger (What doesn't kill you)", og drømmer deg litt bort.
"Clouds come floating into my life, no longer to carry rain or usher storm, but to add color to my sunset sky." Rabindranath Tagore
Julen er en tid for å holde sammen, for å vise kjærlighet, å gi og å få. Vi knytter sterke bånd til familien, og familiekos er et flittig brukt begrep. Kos foran peisen med kakao, pepperkaker, julebrus og en god film hører med, og dette er tiden hvor alle dietter brytes. " Vi tar det til nyttår", svarer folk på spørsmålet om dietten. Julegaver, julepynt og adventstid hærer hjemme, og "i-siste-liten"-gjøremål preger lille julaften samt tvtitting med slageren "Grevinnen og hovmesteren" i spissen. Folk klager på null snø og lite smør i butikkene, mens det i kjøleskapet ellers er proppet fullt med mat man kunne spist seg god og rund av. "Men hva med julekakene mine?", sier de, og jamrer seg over denne såkalte lav-karbo dietten som preger vårt langstrakte land. Lav-karbo dietten går rett vest i juletiden uansett, hvis du ikke har stålvilje da, og står imot alt fra kromkaker til lussekatter. Da kalenderen endelig viser den tjuefjerde er du klar for å hive i deg mat fra morgen til kveld. Du har passet på å få på deg en løs kjole som ikke viser at magesekken tar til seg både ribbe, medisterpølse, kalkun, risgrøt, tilbehør og enda en ribbebit. Rundt bordet går praten lett, og stemningen er god. Da maten er god og selskapet godt, tenker du ikke stort over den manglende snøen eller meierismøret du ikke har i kjøleskapet. Det er folkene du er sammen med som betyr noe for deg. Det er familien din som får deg i godt humør, og gjør julekvelden komplett.
Men hva hvis dine nærmeste ikke er der? Hva hvis det er noen som mangler, noen som dessverre er gått bort? Det tenker vi ikke på. Vi tenker nesten alltid på hva som er best for oss, hvordan vi kan få det best mulig. Har vi det bra, kan det hende vi glemmer litt hvordan alle andre har det, og glemmer å bry oss. Over hele verden, over hele Norge, er det familier som ikke er fulltallige denne julen. Kanskje er det første gang de ikke er fulltallige, kanskje har det vært slik i årevis og sorgen har vart i lang tid. Det gjør det ikke savnet noe mindre, eller det hele noe mindre sårt.
Ikke klag over lite snø eller bagateller som lite smør i butikkene. Det er mange andre som har det mye verre enn deg. Enten de har mistet et familiemedlem eller ikke har mat eller husly. Et nyttårsforsett du bør sette deg er å sette andre foran deg selv, å tenke på andre like mye som du tenker på deg selv. Tenk over hvor godt livet ditt faktisk er, og hvordan du egentlig kunne ha levd. Ta vare på dine kjære, og for all del; VIS KJÆRLIGHET. Gi noen en klem, et smil, en oppmerksomhet. Det er lite som skal til for å lyse opp en annens hverdag, i hvert fall for en liten stund.
Bursdag idag jo. 18 år. Myndig. alright. Ingen unnskyldning at jeg ikke er voksen lenger hvis jeg gjør noe dumt. Men hey, du e'kke voksen før du tør å innrømme at du fortsatt har et lite barn i deg ;)
Sometimes life sucks. Sometimes life's just life. You just want it to stop. To stand still for just a short amount of time. That way you can experience more, enjoy it more, or even just stand by and watch. I don't like to be the centre of everything all the time. I like to stand by, and watch. Sometimes life is just about learning how to see the positive side of everything. Even though that's not always easy. To learn how to dance in the rain.
"I will break these chains that bind me, happiness will find me leave the past behind me, today my life begins A whole new world is waiting, it's mine for the taking I know I can make it, today my life begins"
Da jeg skulle skrive dette innlegget og finne en kategori for det her på bloggen trykket jeg automatisk på kategorien "I USA". Slo meg etter et lite sekund at "hey, det blir jo feil, du er ikke i USA nå". Det tar litt tid å lande etter at du kommer hjem fra et utvekslingsår. Jeg har egentlig ikke skrevet så mye om hvordan det er å komme tilbake etter et år utenlands. Å komme tilbake til familie og venner, skole og den gamle byen. For å være ærlig, ja, det har vært litt rart. Men på samme måte føler jeg at vennene mine er de samme. Selvfølgelig har de endret seg litt de også, men det er jo sånt som skjer med tiden. Man bygger nye kjennskaper, og nye venner.
Jeg husker den første dagen jeg kom hjem, husker da jeg landet på Gardermoen. Alt var kaos, bagasjen min manglet og kom etter et par timer. Jeg snakket med pappa på telefonen og avtalte og møtes etter jeg hadde fått bagasjen. Vel, jeg fikk vente ute i ankomsthallen og fikk ikke ringt pappa igjen, så fant foreldra mine random på cafèen der. joa, so much for velkomstjubel og ordenlig ankomst. men koselig da!
På Gardemoen dagen jeg kom hjem. trøtt, sliten og du vet, jet lagged. ohh yeah
Da jeg kom hjem følte jeg meg helt borte, litt som en fremmed. Kom jo fort inn i ting igjen, men var utrolig rart den første dagen, første natta. Det å sove i sin egen seg var utrolig rart. Eget rom igjen, nesten litt ensomt. De første dagene var ganske triste, og det samme var reisa hjemover. Jeg er glad jeg hadde på meg solbriller inne på flyplassene og flya for å si det sånn. Rart hvor lei seg man egentlig kan bli, hvor vondt det kan gjøre å reise fra noen. Selvfølgelig blir dette bedre med tiden, men man vil jo alltid savne folkene og stedene. Det er utrolig rart å tenke på at det er mange av menneskene jeg møtte, og stedene jeg var som jeg aldri vil se igjen eller vil være. Det går på en måte ikke opp for en. Det som var kos var at jeg fikk besøk av en del venner da jeg kom hjem, tihi, love you!
Norsk skole er greit egentlig. Savner den amerikanske school spiriten, og faktisk skolesystemet. Men det at man har mer frihet i den norske skolen, med tanke på pcer, pauser og mellomrom mellom timer er bra syns jeg.
Vet dette ble langt, og sikkert for noen (mange?) kjedelig, men noen ganger føler jeg at det bare hjelper å skrive om ting, både for å huske det, og får å få ting ut. Det er ikke å legge skjul på at det er tøft å være utvekslingsstudent, og man blir nødt til å stå opp for seg selv, og det vil være tyngre perioder. Men det er bare å være fit for fight, og ta kampen det er, du vil få så utrolig mye ut av det! TA DEG ET UTVEKSLINGSÅR!
PS. ja, syns faktisk foreign exchange student er et vanskelig ord. haha. og nei, jeg orker ikke fikse på designet..
Savner varmen i Texas. Satt og leste igjennom gamle blogginnlegg fra oktober 2010, og fant ut at denne forrige helga i fjor var jeg ute og padla kajakk med familien. fun.
Skoleåret 10/11, drar jeg som utvekslingsstudent til USA med Explorius og SMG. Skal bo i Corpus Christi, Texas!
Følg med så får du ta del i forberedelsene, oppholdet og tiden etter utvekslinga :)
Lurer du på noe legg igjen en kommentar eller sende meg en mail på heleneb_93@yahoo.com
.
/juːˈfɔəriə/; from Ancient Greek εὖ, "well", and φέρειν. "to bear") (semantically opposite of dysphoria) is medically recognized as a mental and emotional condition in which a person experiences intense feelings of well-being, elation, happiness, ecstasy, excitement and joy.[1] Technically, euphoria is an affect,[2] but the term is often colloquially used to define emotion as an intense state of transcendent happiness combined with an overwhelming sense of contentment. It has also been defined as an "affective state of exaggerated well-being or elation."[3] The word derives from Greek εὐφορία, "power of enduring easily, fertility".[4][5]
Corpus Christi Time
Moss Time
